Avfallsplan for byggeprosjekt: utfylt eksempel fra plan til sluttrapport

En avfallsplan er lett å fylle ut ved oppstart og lett å glemme midt i prosjektet. Problemet viser seg ofte først når sluttrapporten skal sendes med søknaden om ferdigattest: Mengdene stemmer ikke med planen, og en veiekvittering mangler. I dette eksemplet følger vi en rehabilitering på 140 m² gjennom plan, leveranser, dokumentasjon og sluttrapport, med tall som går opp.

Når kreves det avfallsplan?

Kravet står i byggteknisk forskrift TEK17 § 9-6. Det skal utarbeides en avfallsplan for disse tiltakene:

Tiltak som omfatter flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg, skal vurderes under ett. Utløser prosjektet avfallsplan, gjelder også kravene om sortering (§ 9-8) og sluttrapport (§ 9-9). For tiltak i eksisterende byggverk kommer kartlegging av farlig avfall i tillegg (§ 9-7).

Om en rehabilitering er en «vesentlig» endring eller reparasjon, må tiltakshaver og ansvarlig søker vurdere konkret. I eksemplet nedenfor er tiltaket uansett over terskelen, fordi det gir mer enn 10 tonn avfall.

Hva en brukbar avfallsplan inneholder

• hvilke avfallstyper prosjektet vil gi, med anslått mengde i tonn
• planlagt disponering for hver fraksjon: godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte gjenvinning
• hvilke mottak som skal brukes, og hvem som bestiller containere og henting
• hvordan sorteringen skal skje på byggeplassen, med plass til containere for de viktigste fraksjonene
• hvem som registrerer leveransene og tar vare på kvitteringene underveis

DiBKs veiledning til § 9-8 sier at sorteringen normalt skal skje på byggeplassen, og at sentral sortering bare er aktuelt i unntakstilfeller, for eksempel ved plassmangel. Planen bør derfor ta stilling til containerplassering allerede før oppstart.

Eksempel: rehabilitering av en enebolig på 140 m²

Bjerke Bygg AS (fiktivt) rehabiliterer en enebolig fra 1970-tallet i Drammen: nytt bad og kjøkken, nye innervegger, etterisolering og nye vinduer. Berørt areal er 140 m² BRA, tiltaket er søknadspliktig, og Bjerke Bygg er ansvarlig søker. Arbeidet starter 10. august 2026, og siste container hentes 18. september.

Prosjektet har altså to grunner til å lage avfallsplan, og den ene – mengden – er ikke avhengig av skjønn. Det er en god vane å notere begrunnelsen i prosjektopplysningene, slik at den som overtar dokumentasjonen, ser hvorfor kravet gjelder.

Planlagte mengder per fraksjon

Planen bygger på miljøkartleggingen, tegningene og erfaringstall fra lignende jobber. Hver fraksjon får planlagt mengde i tonn, disponering og mottak.

Planlagt sortert mengde er 13,8 av 18,0 tonn, altså 76,7 %. Det er over kravet på 70 %, men marginen er liten. Blandet restavfall er posten som avgjør om prosjektet holder seg over grensen, og den bør følges tett når rivingen pågår.

Tre grep gjør planen mer treffsikker:

1. Bruk kartleggingen aktivt. Miljøkartleggingen viser hvilke materialer som skal ut, og hvor de sitter. Det gir et bedre anslag enn et generelt tall per kvadratmeter.
2. Skill de tunge fraksjonene tidlig. Betong, tegl og trevirke utgjør det meste av vekten. Får de egne containere fra første dag, holdes den blandede andelen nede.
3. Gi gips egen plass. Gips fra innervegger kommer gjerne i store mengder på kort tid. Kastes den i restavfallet, går både sorteringsgraden og kostnadene i feil retning.

Planen er et anslag, ikke et løfte. Avvik er normalt, men de bør kunne forklares i sluttrapporten.

Registrert er ikke det samme som dokumentert

Under arbeidet registrerer Bjerke Bygg hver levering med dato, fraksjon, mengde og mottak. Kvitteringen knyttes til samme leveranse-ID, slik at det er lett å se hvilke leveranser som mangler dokumentasjon.

Alle 18,6 tonn er levert og registrert, men gipsleveransen L003 på 2,4 tonn har ingen veiekvittering i prosjektmappen. Da er bare 16,2 tonn dokumentert.

Dokumentasjonsgrad: 16,2 / 18,6 = 87,1 %. Kvitteringen for de 2,4 tonnene gips må hentes fra mottaket før sluttrapporten sendes.

Gipsen er sannsynligvis levert riktig. Men sluttrapporten skal vise faktisk disponering, og uten kvittering kan dere ikke dokumentere det. Jo tidligere hullet oppdages, desto enklere er det å be mottaket om en kopi.

En kvittering som kan brukes i sluttrapporten, bør vise dato, mottak, avfallstype, vekt og hvilket prosjekt eller hvilken adresse avfallet kom fra. Dekker én kvittering flere fraksjoner, registrerer du hver fraksjon som en egen leveranse med samme kvitteringsnummer. Da blir summene per avfallstype riktige, og kvitteringen kan fortsatt spores.

Sorteringsgrad: regn med vekt, ikke containere

TEK17 § 9-8 krever at minimum 70 vektprosent av avfallet sorteres i rene avfallstyper, og at alt avfall leveres til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte til gjenvinning. DiBKs veiledning presiserer at «sortert brennbart» ikke regnes som sortert; det er blandet avfall.

Sorteringsgrad: 14,4 / 18,6 = 77,4 %. Kravet på 70 % er nådd, og prosjektmålet på 75 % også.

Teller du leveranser i stedet for vekt, ser det enda bedre ut: sju av åtte leveranser (88 %) er sortert. Men kravet gjelder vekt. Hadde det blandede restavfallet veid 6,5 tonn i stedet for 4,2, ville sorteringsgraden blitt 14,4 / 20,9 = 68,9 % – under kravet, selv om antallet leveranser var det samme.

Ombruk teller med når det er dokumentert, og skal fremgå av sluttrapporten. Gravemasser holdes utenfor beregningene i arbeidsboken.

Farlig avfall og kartlegging skjer utenfor arbeidsboken

For tiltak i eksisterende byggverk skal bygningsdeler og installasjoner som kan være farlig avfall, kartlegges (TEK17 § 9-7). For tiltak etter § 9-6 bokstav b til d skal det lages en egen rapport fra miljøkartleggingen. Ombrukskartlegging gjelder søknadspliktige tiltak i eksisterende boligblokk og yrkesbygning, ikke en enebolig som i eksemplet.

Farlig avfall skal deklareres når det leveres, og deklareringen gjøres elektronisk i Avfallsdeklarering.no. I eksemplet ble 0,1 tonn maling, lim og lakk levert som farlig avfall, og deklarasjonsnummeret er notert på leveransen.

I et hus fra 1970-tallet er det vanlig at kartleggingen ser etter blant annet asbest i plater, fliser og lim, PCB i eldre isolerglassruter og fugemasse, og rester av maling og kjemikalier. Hva som faktisk finnes, er det kartleggingen som avgjør. Farlig avfall skal aldri havne i blandet restavfall, selv om mengden er liten.

Avfallsplan Excel bruker 70 vektprosent som referanse og viser en enkel kontroll av areal- og mengdetersklene i § 9-6, men gjør ikke en full vurdering av hvilke krav som gjelder prosjektet. Arbeidsboken lagrer bare referansen til kartleggingen og deklarasjonsnummeret. Den kontrollerer ikke filinnholdet, klassifiserer ikke avfallet og sender ingenting til myndighetene. Malen gir ikke juridisk rådgivning eller garanti for godkjenning; ansvarlige foretak må kontrollere krav, klassifisering, mengder og dokumentasjon.

Kjemikaliene som brukes på byggeplassen, hører hjemme i et stoffkartotek – se eksemplet på et utfylt stoffkartotek.

Fra leveranser til sluttrapport

Etter TEK17 § 9-9 skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfallet, fordelt på avfallstyper og mengder. Ifølge DiBKs veiledning sendes den til kommunen sammen med søknaden om ferdigattest. For rehabilitering og riving har DiBK blankett 5179, sluttrapport med avfallsplan; avklar med ansvarlig søker hvilket format kommunen bruker.

Før rapporten sendes, går Bjerke Bygg gjennom fem punkter:

1. Hent den manglende kvitteringen for gipsleveransen L003 og registrer den.
2. Avstem mengdene mot mottakenes egne oversikter.
3. Kontroller at det ikke står igjen avfall på byggeplassen som ikke er registrert.
4. Forklar store avvik mot planen – her 0,8 tonn mer trevirke fordi mer gammelt panel måtte rives enn planlagt.
5. Overfør tallene til blanketten eller kommunens løsning, og legg ved kvitteringene.

Står det fortsatt avfall igjen når rapporten forberedes, for eksempel en siste container med gips, fører du det som en restpost med mengde, frist og ansvarlig i stedet for å legge det inn som levert. Leveransen registreres først når den faktisk er hentet og veid. Slik blandes ikke planlagte og faktiske mengder.

Når gipskvitteringen er på plass, viser sluttrapporten 18,6 tonn levert, 77,4 % sortert og hele mengden dokumentert.

Vil du følge byggavfallet på samme måte i neste prosjekt, har Avfallsplan Excel arkene Avfallsplan, Leveranser, Dokumentasjon, Restarbeid og Sluttrapport ferdig koblet.

Avfallsplanen er bare én del av dokumentasjonen i en byggesak. Kontrollene i byggesaken kan du følge i Kontrollplan Byggesak Excel, og for HMS på byggeplassen finnes eksempler på SJA-skjema og risikovurdering av arbeidsmiljøet.