Nedbetalingsplan i Excel: slik ser du hva ekstra innbetalinger sparer

En nedbetalingsplan for et annuitetslån i Excel tar seks kolonner og én formel per kolonne. Det tar ti minutter å bygge, og når den først står, kan du teste det banken ikke viser deg: hva 2 000 kroner ekstra i måneden betyr for rentekostnaden, og om et engangsbeløp bør gi kortere løpetid eller lavere terminbeløp.

Her bygger vi planen rad for rad med et eksempellån på 2 500 000 kroner og sammenligner tre måter å betale ekstra på. Vil du heller ha planen ferdig, med rentescenarioer og sammenligning av lånetilbud, har Annuitetslån Excel en egen simulator for ekstra innbetalinger.

Forutsetningene i eksemplet

Renten er et tall laget for eksemplet, ikke et tilbud fra en bank. Termingebyr holder vi utenfor for å se rentene tydelig.

Steg 1: Regn ut terminbeløpet

Annuitetsformelen gir det faste beløpet som dekker både rente og avdrag hver måned:

=B1*(B2/12)/(1-(1+B2/12)^-B3)

Med tallene over blir terminbeløpet 15 203 kroner. Excel har også en egen finansfunksjon for dette; Annuitetslån Excel bruker AVDRAG-funksjonen. Vi viser formelen her fordi det da blir lettere å se hva som skjer når du endrer rente eller løpetid.

Steg 2: Bygg nedbetalingsplanen

Overskriftene står i rad 7, og første termin i rad 8. Kolonnene i dette eksemplet:

Kopier rad 9 ned til rad 307, så har du 300 terminer. De to HVIS-formlene sørger for at siste avdrag og siste ekstra innbetaling aldri blir større enn det som er igjen av lånet. Når lånet er nedbetalt, viser resten av radene 0.

De første radene uten ekstra innbetaling ser slik ut:

I første termin går 11 250 av 15 203 kroner til rente. Det er derfor ekstra innbetalinger tidlig i løpetiden har så stor effekt: hver krone ekstra reduserer saldoen som renten regnes av i alle månedene som kommer.

Steg 3: Mål resultatet

• Antall terminer til lånet er betalt: =ANTALL.HVIS(B8:B307;">0")
• Sum renter: =SUMMER(C8:C307)
• Effektiv rente uten gebyrer: =(1+B2/12)^12-1 gir 5,54 % når renten betales månedlig. Termingebyr og etableringsgebyr trekker den effektive renten videre opp.

Tre måter å betale ekstra på

For engangsbeløpet legger du til en kolonne G med beløpet på riktig termin og endrer formelen i E til =HVIS(B8-D8<$B$4+G8;B8-D8;$B$4+G8).

2 000 kroner i måneden gjør lånet nedbetalt 63 terminer tidligere, altså fem år og tre måneder. Engangsbeløpet på 100 000 kroner etter fem år kan brukes på to måter: Beholder du terminbeløpet, blir lånet betalt 18 terminer tidligere. Ber du banken om å regne ut nytt terminbeløp for de resterende 240 terminene, går det ned fra 15 203 til 14 521 kroner i måneden, men rentebesparelsen blir omtrent en tredjedel så stor. Det siste scenariet regner du ved å bruke annuitetsformelen på nytt fra termin 61, med restsaldoen etter engangsbeløpet og 240 terminer, i stedet for det faste beløpet i B5.

Det siste valget kan likevel være riktig hvis du trenger lavere faste utgifter. Om terminbeløpet passer i husholdningens økonomi, kan du sammenligne mot SIFO-budsjettet i Excel.

Dette bør du sjekke med banken først

• Retten til å betale før tiden. Etter finansavtaleloven § 2-9 kan lånet helt eller delvis tilbakebetales før avtalt tid.
• Fastrente. Har lånet fast rente, kan banken kreve dekket tap ved førtidig tilbakebetaling hvis det følger av avtalen (§ 2-10). Regn med dette før du betaler inn et stort engangsbeløp.
• Hva banken gjør med innbetalingen. Spør om den reduserer løpetiden eller terminbeløpet. Det er nettopp forskjellen mellom de to siste radene i tabellen.
• Avdragskravet. Er lånet over 60 prosent av boligens verdi, skal banken etter utlånsforskriften § 9 kreve en årlig nedbetaling på minst det laveste av 2,5 prosent av innvilget lån og avdraget på et annuitetslån med 30 års nedbetalingstid. Et 25-årig lån som i eksemplet har 48 631 kroner i avdrag første år, mer enn et 30-årig annuitetslån på samme beløp ville hatt.

Rentene gir fradrag i alminnelig inntekt. Skattesatsen for alminnelig inntekt, som brukes både for inntekter og fradrag, er 22 prosent. I eksemplet utgjør rentene første år 133 808 kroner, noe som gir om lag 29 438 kroner lavere skatt. Ekstra innbetalinger gir lavere renter og dermed også et lavere fradrag, men du sparer alltid mer i rente enn du taper i fradrag.

Annuitetslån eller serielån?

Ekstra innbetalinger på et annuitetslån gir et resultat som ligner på et serielån: gjelden går raskere ned og rentekostnaden blir lavere. Forskjellen i kroner mellom de to lånetypene regner vi ut i sammenligningen av annuitetslån og serielån, og formlene for begge står i guiden om å beregne avdrag på boliglån. Vurderer du serielån, har Serielån Excel tilsvarende nedbetalingsplan.

Hva Annuitetslån Excel gjør for deg

Ifølge produktsiden har malen ni ark, blant annet en nedbetalingsplan med 300 terminer (25 år), rentescenarioer med 11 rentenivåer fra −2 % til +3 %, sammenligning av opptil tre lånetilbud og et ark for ekstra innbetalinger som viser hvor mange måneder kortere lånet blir og hvor mye rente du sparer, både ved månedlig ekstra beløp og ved engangsbetaling. Merk at planen er laget for 300 terminer: har lånet ditt 30 års løpetid, dekker ikke planen alle terminene.

Se nedbetalingsplanen og simulatoren for ekstra innbetalinger →